Velkommen til et møte mellom arkitekturhistoriker og filmskaper Anna Ulrikke Andersen og feministen og arkitekturteoretikeren Jos Boys om arkitektur og funksjonsnedsettelse!

Arrangementet starter med visning av filmen Architecture Beyond Sight (2019, 17 min), som etterfølges av innlegg fra dem begge. Samtalen mellom dem ledes av Victoria Bugge Øye, kurator ved Nasjonalmuseet – arkitektur.

ROM startet våren 2021 samarbeidet med Anna Ulrikke Andersen om prosjekter som handler om å åpne opp arkitekturfeltet for dem med kronisk sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Andersens pågående undersøkelse «Pasientens arkitekturhistorie – en ufullstendig guide» danner grunnlag for samarbeidet. Vi lever lenger enn før, og flere av oss vil oppleve kronisk sykdom. Likevel blir ofte kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse sett på som noe uten om det vanlige i arkitekturfeltet.

Som en av grunnleggerne av det feministiske kollektivet Matrix, har Jos Boys lenge arbeidet med tematikk rundt mangfold i arkitekturen. I hennes senere arbeid, er fokus rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse, og hun er en av grunnleggerne til the DisOrdinary Architecture Project. Her, og i hennes bøker, argumenterer hun for at mennesker som lever med funksjonsnedsettelse ofte er en ettertanke i designprosessen: et teknisk eller juridisk problem. I stedet for å gjøre arkitektur, by og rom tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, snur hun hele problematikken på hodet og spør i stedet hvordan en design som kommer fra de funksjonshemmedes synsvinkel kan skape en arkitektur som er mer kreativ, nytenkende og inkluderende for alle. Hun referer bla til den blinde arkitekten Chris Downey og den blinde møbeldesigneren Duncan Meerding, som fokuserer på andre sanser enn de visuelle, og designer med fokus på lyd og det taktile, eller skarpe kontraster som lys og mørke.

I 2019 jobbet Andersen for Boys og the DisOrdinary Architecture Project med bestillingsverket Architecture Beyond Sight. Filmen følger Zoe Legg og Clarke Reynolds under en sommerskole i arkitektur for blinde og svaksynte ved The Bartlett UCL, av The DisOrdinary Architecture Project. Ved å utforske deltakernes design-prosess, undersøker filmen de ikke-visuelle aspektene av arkitektur. Prosjektet baserer seg på uttalelsen ‘to have a vision does not require sight’, og viser hvordan mennesker med funksjonshemninger bør få en større plass i arkitekturdebatt og profesjon. Filmen var en del av Andersens utstilling «Chronic Conditions: Body and Building» organisert av Arkitekturtriennalen i Lisboa gjennom Future Architecture Platform 2021, som bygger på Boys teoretiske forfatterskap.

Velkommen!

Arrangementet inngår i ROMs samtaleprogram som er støttet av Fritt Ord. Vi takker dessuten den norske ambassaden i London for støtte til arrangementet.

Dr. Jos Boys is Director, Learning Environments Equality, Diversity and Inclusion Centre (LEEDIC) Learning Environments at The Bartlett, University College London UK; and Programme Lead on the MSc Learning Environments. Originally trained in architecture, she was co-founder of Matrix feminist architecture and research collective in the 1980s and one of the authors of Making Space: Women and the Man-made Environment Pluto 1894. Since then she has been a journalist, researcher, consultant, educator and photographer; and has published several books. More recently she co-founded The DisOrdinary Architecture Project, bringing disabled artists into architectural education and practice to critically and creatively re-think access and inclusion.
Jos’s research and practice explores how everyday social, spatial and material practices come to frame what is ‘normal’ and ‘ordinary’, and to work with others on design interventions that question our assumptions about who gets valued and who doesn't (in society, in the design of built space and in architecture as a discipline). She is author of Doing Disability Differently: an alternative handbook on architecture, dis/ability, and designing for everyday life Routledge 2014 and editor of Disability, Space, Architecture: A Reader Routledge 2017.

Anna Ulrikke Andersen er en norsk arkitekturhistoriker og filmskaper, ansatt som postdoctoral researcher ved universitetet i Oxford. Hun har en PhD i arkitektur fra The Bartlett School of Architecture, University College London, som resulterte i boka Following Norberg-Schulz: An Architectural History through the Essay Film (Bloomsbury Publishing, 2022). Siden 2018 har hun jobbet med det tverrfaglige prosjektet «Pasientens arkitekturhistorie – en ufullstendig guide», som handler om hvordan pasienter som lever med kronisk sykdom opplever arkitektur og sted. Gjennom digital og analog film, skulptur og essays, fokuserer hun på en gruppe norske revmatikere som i en årrekke har gjennomgått behandling i varmt klima, basert på intervjuer og egne erfaringer som revmatiker. Resultatet skal bli en bok som setter fokus på hvordan kronisk syke nordmenn navigerer eget hjem, behandling, og en kropp som bærer preg av et tidvis uforutsigbart sykdomsforløp. Prosjektet, som ønsker å gi den funksjonshemmede kroppen større plass i arkitekturdebatten, er utvalgt til det Europeiske arkitekturprogrammet Future Architecture 2021, som resulterte i utstillingen «Chronic Conditions: Body and Building» organisert av arkitekturtriennalen i Lisboa 2021. Prosjektet har mottatt støtte for kunstfaglig manusutvikling fra Kulturrådet, og Viken filmsenter fordypningsstipend muliggjorde et fellowship ved Harvard Film Study Center 2018/2019.