Årets arkitekturfilm festival handler om estetikk, om estetikk i de menneskeskapte omgivelsene, med fokus på det siste århundre.Et vendepunkt i en verden som ikke lenger har kun èn retning.Der ideen om tid og rom som ett tikkende urverk må vike for Einsteins relativitetsteori, og der oppfattelsen av tid og rom blir relativ. Fra nå av er alt bestemt av betrakteren og hvor hen befinner seg. Det finnes ikke lenger bare èn sannhet. Det blir med et umulig å påstå at kun ett referansepunkt er gyldig. Forståelsen av livet og kunsten blir fra nå av subjektiv. Verden er endret.
Dette nye verdensbildet gjør seg gjeldende innen kunsten. Modernistisk kunst er som et vedvarende attakk på sentralpunktet. Perspektivet blir individualisert og får ny betydning: Ditt blikk er like riktig som alle andres. Alt er relativt og alle uttrykk er like gyldige.