Sigrid Espelien: Jording med (blå)leire

Sigrid Espelien
13. september - 13. oktober 2024

Sigrid Espeliens kunstneriske resultat av prosjektet Jording med (blå)leire vises på ROM for kunst og arkitektur 13. september – 13. oktober 2024. Under perioden vil det arrangeres leirevandringer med påmelding her.

Fjernjordingsøvelse #1, Massemottak for uønsket masse, Feiring Bruk, avdeling Kulmoen, ROM for kunst og arkitektur, desemeber 2022, foto: Marco Ghilardi

Dette sier Sigrid selv om prosjektet: 

I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var printet på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet.

Da jeg flyttet tilbake til Norge og Oslo i 2013 og sakte “oppdaget” at hele byen var bygget på et 30-90 meter tykt lag av blåleire, fikk jeg behov for å lære alt fra hvordan man gjenkjenner leire i landskapet til prosessering, keramisk utforming og brenning av leira. I løpet av doktorgradsarbeidet har leireprosessene ute i landskapene blitt viktigere enn å lage objekter av leira som kan brennes til keramikk. Dette har ført til at kunsten har flyttet seg og nå ligger i selve prosessen og i møtet mellom blåleira, landskapene og mennesker, og det keramiske objektet blir dermed en dokumentasjon av og et arkiv over det som har skjedd. Dette har vært en utvikling i prosjektet, som har skjedd på grunn av utforsking gjennom samarbeid, forskjellige utstillingsformer, presentasjoner, langvarige prosesser med leirer og landskap og studioarbeid med leire og keramikk. Å jobbe spesifikt med det kunstneriske i prosesser, deltagelse og landskapet har åpnet opp rom i min praksis som nok har vært der lenge, men ikke fått spillerom før nå.

Det er mange kunstnere som jobber med leire uten å brenne den eller med lokal leire, men det er ikke forsket særlig mye på dette. Tradisjonelt innen det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverket har kunsten blitt sett på som det glaserte og brente keramiske objektet, en oppfatning jeg også har blitt opplært til gjennom blant annet utdannelsen min. I løpet av prosjektet har jeg arbeidet med hvordan leirelandskapene og leireprosessene kan være mer til stede i det kunstneriske resultatet gjennom å jobbe med deltagelse, det stedsspesifikke og det hendelsesbaserte. Det kunstneriske utviklingsarbeidet om leirer og deltagende leireprosesser som kunst, er også noe som kan bidra til utviklingen av fagfeltet.

Jeg har også arbeidet med å få et historisk og nåtidig overblikk over hvordan blåleira er brukt og forstått i samfunnet gjennom blant annet kunsthåndverket, teglindustrien, leireindustrien og geologien. Mitt håp er at dette doktorgradsprosjektet kan gi ny kunnskap om møtet mellom blåleira og samfunnet - en kunnskap andre kan bygge videre på i framtida.

Til siste visning på ROM for kunst og arkitektur vil Sigrid derfor ta konsekvensen av dette skiftet i prosjektet og fokusere på leirevandringer og jordingsøvelser som hennes endelige kunstneriske resultat. Keramikk- og leirobjekter vil bli vist som en del av en fysisk refleksjon, der det også er tilgang til mer informasjon og refleksjon gjennom nettsiden www.researchcatalogue.net

Distant grounding exercise, Feiring Bruk.

The Clay-wanderings consist of excursions into various clay landscapes that represent different ecosystems and socio-political contexts. The three clay landscapes are:

Enebakk clay mine, 2024.

Enebakk clay quarry, formerly the clay extraction site for the Leca factory, with Feiring Bruk AS as the contractor on the clay field. Max 14 participants. We leave from ROM at 10 with a mini bus and come back around 14.

18. september, kl. 10.00-14.00
29. september, kl. 10.00-14.00
3. oktober, kl. 10.00-14.00

Østre Aker vei 25, Oslo, 2024

Østre Aker vei 25; a plot in Økern in Oslo owned by the construction company SKANSKA. Max 10 participants. We meet close to the clay-landscapes at 11 (Økern T). The clay wanderings take from 1-2 hours depending on how many we are and weather conditions.

September 19th, kl. 11.00
October 2nd, kl. 11.00
October 10th, kl. 11.00

Bryn by Alna river, Oslo, 2024

Bryn along the Alna River, where the clay is part of a river landscape. Max 10 participants. We meet close to the clay-landscapes at 11 (Bryn T). The clay wanderings take from 1-2 hours depending on how many we are and weather conditions.

September 20th, kl. 11.00
September 23rd, kl. 11.00 (full)
October 6th, kl. 11.00

Sigrid vil fungere som en slags leire-los som vil dele sine opparbeidede erfaringer og kroppslige måter å koble seg på leira og landskapet. Disse kaller hun jordingsøvelser, og kan for eksempel være å gjenkjenne og teste om hva slags type leire/jord/silt/hummus vi har med å gjøre ved hjelp av keramikk-faglige metoder. Sigrid er interessert i hva som skjer i møtet mellom mennesker, leire og landskap, og hva leire i landskapet kan lære oss.

Clay wandering August 26th, Østre Aker vei 25, Oslo

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Photo: Frank Holtschlag

Leirevandringene vil foregå som et program der det både legges opp til inviterte faggrupper og åpen påmelding gjennom ROM for kunst og arkitektur i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo.

På ROM for kunst og arkitektur vil det bli vist fjernjordingsøvelser der vi prøver å koble oss på leira og leirelandskapene på avstand ved hjelp av forskjellige fysiske øvelser som involverer leire, vann og deltagelse.

Den fysiske refleksjonen vil også bli vist som en del av utstillingen.

Sigrid Espelien

Sigrid Espelien (Gjøvik, 1984) er en prosesskunstner som arbeider med lokal leire som sitt medium og samarbeidspartner. Hun studerte keramikk på Glass- og keramikkskolen på Bornholm i Danmark (2005-8) og har en master i kunst fra keramikklinjen ved Cranbrook Academy of Art i Michigan, USA (2010-12). Etter å ha flyttet tilbake til Norge og til Oslo etter ti år i utlandet, begynte hun å arbeide med blåleiren under byen kunstnerisk, teknisk og samfunnspolitisk. Sigrid har undervist ved Kunst- og håndverksavdelingen ved Kunsthøgskolen i Oslo (2017-2020). Fra 2020 har hun vært i gang med det kunstneriske forskningsprosjektet Jording med (blå)leire på Kunsthøgskolen i Oslo.