Basert på et pågående samarbeid mellom de tre, inviterer vi sammen med Espelien publikum til ROM for å ta del i prosesser med undergrunnen; leire fra de stedene de tre befinner seg, og oversettelser gjennom digital fabrikasjon som 3D skanninger og 3D printing med leire. I tillegg til de fysiske utprøvingene vil Sigrid, Stacy Jo og Arely gjennom daglige møter prate om leirene, landskapene og sosiopolitiske settinger fra Oslo, Eugene og Lima.

«Landness is about land in action, in becoming, and is not singular or objective. It contains a multiplicity of beings which are part of this becoming – both seen and unseen, sentient and non-sentient. Together we think through ways that unearthing/gathering clay can be “non-extractive”. What does it mean to gather but not to take? How does one land differ from another? Is it only the minerals contained in it? Why would one land/clay be better than another? What does this have to do with the classification given by social power structures?

We consider the ways in which earth, soil, and mud are ancestral beings that bring critical venues for exploration that might help us to listen, remember, and embody. Together we consider the potential of land and creative practice to disrupt the very basis of modern representation and ongoing colonial violence.»

Sigrid Espelien er kunstner og PhD-stipendiat ved avdeling kunst og håndverk ved Kunsthøgskolen i Oslo. Siden 2013 har hun jobbet med blåleire i Oslo og Norge, som hun har funnet på byggeplasser, elveleier og fyllinger. Leiren inneholder historier om byutvikling, geologi, arkeologi, industri og science fiction-spekulasjoner. Hennes forskningsprosjekt "Jording gjennom blåleire" handler om å koble seg til leire som noe mer enn et materiale for kunstproduksjon, men også som land, jord og territorium. Hun undersøker måter å lese den blå leiren gjennom stedet, kroppen og teknologien.

Stacy Jo Scott er kunstner og for tiden førsteamanuensis ved University of Oregon. Hun bruker keramiske objekter og digitale prosesser som ankerpunkter for å navigere i skiftende landskap av queerness, kroppslighet og spøkelse. Disse objektene kommer til syne gjennom forskning, digitale prosesser, transepraksis og tilfeldigheter. Hennes arbeid dreier seg om å forestille seg den flyktige kroppen og spekulere rundt queere linjer og fremtider. Den spekulative karakteren av hennes undersøkelser er forankret i å forvirre forholdet mellom leirens materialitet og den angivelige renheten i maskinell kode. Stacy Jo utforsker hvordan digital medieteknologi fremstiller kroppslighet, og hvordan beregningsverktøy kan brukes til å formidle uleselige historier eller mytiske fremtider. Hun bruker de mer gamle ferdighetene med å håndtere leire sammen med generative programvareverktøy, utradisjonell 3D-utskrift og CNC-hacks. Leirens egenart avbryter maskinens numeriske logikk og bringer den tilbake til en queer og flyktig verden av direkte kroppslig erfaring.

Arely Amaut Gomez Sanchez (født i Cusco, Peru) is a mestizo woman, part of the Quechua Indigenous community. She is a reader, visual artist, graphic designer, architect and remembers the ancestral-digital study. She intersects Andean-Amazonian cosmology, training in architecture, and the embodied study of the principles applied in the Andean ancestral architecture to share the study: "Remembering the future." She conceived in collaboration with the community of Quebrada Verde in Pachakamak the "Radio Apu" (Apu is a Grandfather or Grandmother, the sacred mountains). She collaborates with Sigrid Espelien (Oslo), Tatjana Kolpus (Sámi), Irma Alvarez Ccoscco (Quechua) in the ongoing project "Collective Thinking Machine" "Mapping the unseen" with Liisa-Ravna Finbog (Sámi), with Valentina Desideri and Denise Ferreira da Silva in the "Sensing Salon."
Collectively Arely questions the hidden structures that predetermine our social and political imagination limits. She accompanies processes of repositioning Ancestral memory and embodied practices by remembering that we are interconnected beyond separation and linear time. Remembering that we are the Land, clay, mud, Pacha (space-time). Remembering the Land, the Mountain, the River, as pedagogy, Ancestral tools of healing, reading (oracles), and poetic speculation.
Remembering, they create diagrams, videos, drawings, texts that explore decolonial possibilities of imagining and tools to deal with the ancestral forgetfulness and alienation produced by Modernity to rehearse different types of beings beyond the modern subject (Da Silva, The Global Idea of Race).
She holds a Master's degree in Art and Public Space from the National Academy of Arts in Oslo. She is currently a Ph.D. student at The Institute for Gender, Race, Sexuality, and Social Justice at the University of British Columbia.