Johnsliens kunstneriske utviklingsarbeid, Circumstantial Sculpture, er en mangefasettert og eksperimentell undersøkelse av skulptur, med et særlig fokus på keramiske materialer og objekter. Arbeidet baserer seg på en overbevisning om at kunst er et virkningsfullt middel til å belyse sammenhenger mellom konkrete materialer og fenomener, grunnet dens evne til å tale om forbindelser og det mellomliggende.

I oktober 2018 – mars 2019 ble første del av Johnsliens forskning vist på Lillehammer Kunstmuseum, i utstillingen A Square on a Sphere. Vi gleder oss til et gjensyn med et utdrag av disse arbeidene. Tittelen spiller på umuligheten av å overføre en todimensjonal firkant til en tredimensjonal kule. I tillegg til denne teoretiske innfallsvinkelen overrasker hennes verk umiddelbart med sin lekenhet i form og taktile overflater.

Forskningens siste del er Hvitt til jord. Som tittelen indikerer, viser en keramisk skulpturserie estetiske og konseptuelle undersøkelser av materialets opphav og dets måte å interagere med andre materialer på. TiO2 undersøkes i dette prosjektet gjennom sin historie og sin materialitet, hvor det i siste ledd, i keramikken, går tilbake til en slags jordlig tilstand. Johnsliens forskning tar utgangspunkt i at TiO2 er et fargepigment som er ansett som det reneste og mest dekkende hvitpigmentet. Det har definert vår måte å oppfatte verden på, i kraft av å gjøre et ukjent antall dagligdagse gjenstander og omgivelser hvitere eller lysere. Det brukes i maling, plast, papir, kosmetikk, mat og medisiner. Johnsliens historie om norsk titanproduksjon begynner der den industrielle fremstillingen av TiO2 ble utviklet rundt 1910 – i ilmenittgruven Titania i Rogaland fylke. Derfra følger hun materialet til søsterfabrikken i Fredrikstad, Kronos Titan. Her omgjøres ilmenitt til titandioksid og eksporteres til hele verden. Norge står for ca. 8 % av verdensmarkedet på hvitpigmentet, og vi er dermed en av de største produsentene av hvithet i moderne tid. For den som kjenner Johnsliens kunstnerskap, vil man lett gjenkjenne denne bruken av kunnskap om samfunn, historie og vitenskap. I Hvitt til jord peker hun på hvordan pigmentet har påvirket vår måte å se verden på, og spør: Hvorfor er ikke denne historien en del av vår nasjonale bevissthet?

Marte Johnslien (1977) er billedkunstner bosatt i Oslo. Hun jobber med skulptur, installasjon og kunstbøker. Hun er PhD kandidat i Kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og Håndverk (2016-2020).
Johnslien har hatt solo utstillinger ved Lillehammer Kunstmuseum (2018), Henie Onstad Kunstsenter (2014), Galleri Riis (2011, 2013) og Kristiansand Kunsthall (2013). Hun har deltatt på de internasjonale mønstringene Havana Biennalen (2015) og Survival Kit (Riga, Latvia, 2016). Hun er representert i kunstsamlingen til Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur, Henie Onstad Kunstsenter og Lillehammer Kunstmuseum. Hun har utført permanente kunstprosjekter for blant annet Gulating Lagmannsrett og Norads Utviklingshus, og hun mottok Einar Granums Kunstpris i 2012.
Marte Johnslien er representert av Galleri Riis.

Utstillingen åpner tirsdag 21.januar 2020, og er del av programmet til Kunstnerisk forskningsuke på Kunsthøgskolen i Oslo. Vi inviterer også til en samtale mellom Johnslien og kunsthistoriker og kritiker Ingrid Halland, søndag 9.februar, kl. 13.00.