Anna Ulrikke Andersen & Marte Eknæs

ROM Studio
12. - 23. april 2021

Vi er utrolig glade for å ha med arkitekturhistoriker og filmskaper Anna Ulrikke Andersen og kunstneren Marte Eknæs til ROM Studio i år.

I ROM studio skal kunstnere, arkitekter, forskere og teoretikere inngå i teamet på visningsstedet. Perioden er starten på et åpent og eksperimenterende samarbeid hvor vi på ulike måter skal tilgjengeliggjøre kunstfaglige arbeidsprosesser og -metoder til publikum.

Andersen skal videreutvikle prosjektet «Pasientens arkitekturhistorie – en ufullstendig guide». Eknæs vil på sin side, som ledd i sitt doktorgradsprosjekt ved Kunsthøgskolen i Oslo, se nærmere på forholdet mellom kunstverk, kontekst og ROMs institusjonelle rolle. Se mer informasjon om deres praksiser lenger ned i teksten.

I første omgang har vi gleden av å vise dere filmer som dere kan se når som helst, hvor som helst i løpet av perioden! På grunn av gjeldende smittevernsregler i Oslo kommune, får publikum nå ikke mulighet til å besøke galleriet i Maridalsveien 3 og derfor ikke fysisk delta som observatør til det arbeidet Eknæs og Andersen jobber med. Andersen og Eknæs vil likefullt være del av teamet på ROM i perioden, og ROM skal dele undersøkelser og refleksjoner digitalt mens arbeidet pågår.

Anna Ulrikke Andersen: Architecture Beyond Sight (2019) 

Filmen følger Zoe Legg og Clarke Reynolds under en sommerskole i arkitektur for blinde og svaksynte ved The Bartlett UCL, av The DisOrdinary Architecture Project. Ved å utforske deltakernes design-prosess, undersøker filmen de ikke-visuelle aspektene av arkitektur. Filmen er skutt på 16mm med et Bolex h16 kamera og lyden tatt opp separat ved bruk av trådløse mikrofoner. Prosjektet baserer seg på uttalelsen ‘to have a vision does not require sight’, og viser hvordan mennesker med funksjonshemninger bør få en større plass i arkitekturdebatt og profesjon.

Marte Eknæs og Michael Amstad: People Mover (2017) 
Filmen hadde premiere på UKS i 2017 

Ved å kombinere dokumentarmateriale, filmklippfunn og 2D/3D-animasjon, viser People Mover byggingen og det daglige livet til en imaginær by grunnlagt på ustabilt grunnlag. I en sirkelkomposisjon av service, vedlikehold og ødeleggelse tilrettelegger byen for befolkningens forbruk, samt behovene til kortsiktige besøkende, helgeturister og start-ups.
En «people mover» er en form for kollektivtransport som blant annet betjener flyplasser, bydeler og fornøyelsesparker. I People Mover driver toget fortellingen gjennom et urbant landskap formet av rask utvikling, pop-up-arkitektur, store offentlige arrangementer, matleveranser, vedlikehold av overflater, cruiseturisme og messer. Ved å blande fiksjon og virkelighet blir Eknæs’ tegninger og skulpturer levendegjort i disse omgivelsene, surrealistisk vevd sammen med eksisterende gatearkitektur og offentlige overflater.

"Biblioteket":

Vi har bedt både Andersen og Eknæs om å dele tre bøker som er viktig for deres praksiser og prosjekter, og kort beskrive hvorfor og hvordan disse bøkene spiller inn i arbeidet:

Anna Ulrikke Andersen har valgt

1. Doing Disability Differently: An Alternative Handbook to Architecture (2014) av Jos Boys
Den britiske arkitekten Jos Boys er en av grunnleggerne av The DisOrdinary Architecture Project. Gruppen består av funksjonshemmede kunstnere, som retter et kritisk blikk mot dagens forståelse av funksjonshemning som et teknisk eller juridisk problem i arkitekturen. I stedet ønsker gruppen at arkitekter skal arbeide ut fra den funksjonshemmede kroppen: en kropp som er vant med å navigere verden på uventede og kreative måter. I hennes bok Doing Disability Differently: An Alternative Handbook to Architecture (2014) viser Boy hvordan den funksjonshemmede kroppen selv har et kritisk potensial, og fremmer en ny måte å tenkte design som alle arkitekter burde lese. 

2. The Sense of an Interior: Four Rooms and the Writers that Shaped Them (2004) av Diana Fuss
Det er mange år siden mitt første møte med The Sense of an Interior: Four Rooms and the Writers that Shaped Them (2004) av Diana Fuss. I denne boka ser hun på interiøret til fire forfattere med funksjonshemning: Helen Keller, Sigmund Freud, Emily Dickinson og Marcel Proust. Et dypdykk inn i deres interiør gir et nært og varmt innblikk inn i de individuelle forfatterskapene, samtidig som Fuss gir en mangfoldig fremstilling av hvordan vi alle sanser våre omgivelser. Mitt favoritt-kapittel handler om Helen Keller, den døvblinde amerikanske aktivisten, og hvordan hun brukte sine hender til å kommunisere og oppleve omverden. Historien om hvordan Keller i alderdommen fikk revmatisme i hendene og dermed hadde problemer med å lese bøker skrevet i braille, er noe jeg kommer tilbake til igjen og igjen i mitt arbeid. 

3. Site-Writing: the Architecture of Art Criticism (2010) av Jane Rendell
Jane Rendells tilnærming til hvordan kreativ praksis og akademisk arbeid kan utfylle hverandre er banebrytende. Hennes bøker utforsker ‘Critical Spatial Practice’ som noe som befinner seg mellom arkitektur, kunst, kritisk tekning og sosiale relasjon, med utgangspunkt i kritisk og feministisk teori. I hennes bok Site-Writing: the Architecture of Art Criticism (2010) tar hun for seg en rekke preposisjoner både språklig, materielt, og romlig, og resultatet er en ypperlig lærebok i hvilke posisjoner vi inntar i møte med kunst, arkitektur og tekst.

Marte Eknæs har valgt:

1. Public Knowledge – Selected Writings (2019) by Michael Asher
Undervisning var en integrert del av kunstneren Michael Ashers virke. Det var i denne rollen jeg møtte han, og han fikk en grunnleggende betydning for min kunstutdannelse. Et spørsmål han stadig stilte var «Gjør verket virkelig det du sier det gjør?». Dette er like relevant for meg i dag, og får stadig bredere implikasjoner. Asher studerte konteksten han arbeidet i ned til hver minste detalj, og gjennom de forskjellige tekstene som er samlet her; personlige notiser, brev og «artist statements» får man en bred innsikt inn i hans unike virke.

2. Duty Free Art (2017) by Hito Steyerl
I denne boka beskriver Hito Steyerl forbindelseslinjer mellom kunst, kunstinstitusjoner, skatteunndragelse, storkonsern, krig og digital teknologi. Hun bruker begrepet «duty free» og dets doble betydning: skattefritt og fri fra ansvar. «Is it possible», spør hun, «in this situation, to update the twentieth-century terminology of institutional critique? Or does one need to look for different models and prototypes?» Disse er sentrale spørsmål i forskningsprosjektet mitt, hvor jeg studerer de stadig endrende mekanismene i forholdet mellom kunst og konteksten den produseres, vises og formidles i.

3. Medium Design – Knowing How to Work on the World (2021) by Keller Easterling
Easterling’s begrep «Infrastructure Space», som hun utforsker i sin forrige bok, Extrastatecraft, er et nøkkelbegrep i min analyse av byrommet i dag. Oppfølgeren «Medium Design» er en pragmatisk bok, nesten som en guide til selvhjelp, i hvordan man kan tilnærme seg dette komplekse rommet i konstant endring. «Problems Can Be Assets» er tittelen på kapittel fire. Her deler Easterling strategier for hvordan man kan komme seg ut av etablerte «loops and binaries» og foreslår nye motstandsstrategier i kampen mot globale «super bugs».

Faglige samtalepartnere: 

Som del av ROM studio Andersen og Eknæs velge en «faglig samtalepartner». Samtalepartneren skal på en eller måte bidra til prosjekter på kort eller lang sikt, og de bruker perioden 12. - 23. april til å jobbe sammen.

Anna Ulrikke Andersen jobber med Levi Bergqvist, grafisk designer

«Levi Bergqvist og jeg har tidligere hatt flere samtaler rundt hvilken rolle grafisk design kan ha som bindeledd mellom film, bok og utstilling. Jeg ønsket å ta disse samtalene videre, og spørre hvordan prosjektet ‘pasientenes arkitekturhistorie: en ufullstendig guide’ kunne bearbeides av en grafisk designer. I løpet av ROM studio-perioden har vi drodlet vi litt rundt ideer om det taktile – sentralt i mine filmer og prosjektets tematikk – som kan utrykkes på forskjellige måter ved beviste valg rundt materialer brukt i boka. Vi snakket om hvem som var leseren, og hvor leseren kom til å lese boka, noe som også kunne bestemme materialer, eller fontstørrelse, og konseptet universell design». 

Levi Bergqvist er grafisk designer og jobber i dag som senior designer I Netlife. Han har tidligere drevet for seg selv, samt jobbet i Snøhetta og Dinamo Design. Han har primært jobbet med visuelle identiteter og prosjekter i det kulturelle feltet. Designet bøker, kataloger, plakater, utstillinger, platecovere og tittelsekvens.

Levi har stilt ut arbeider i to små soloutstillinger, kuratert, holdt foredrag og deltatt på paneldiskusjoner. Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeide i Visuelt, Årets vakreste Bøker, Gullblyanten og DOGA-merket. I Visuelt og Årets vakreste Bøker har han også sittet i juryen. Utdannelsen sin har han fra Skolen for Grafisk Design (nå Høyskolen Kristiania) og London College of Communication. Ved Høyskolen Kristiania er han fast gjestelærer, veileder og sensor.

Marte Eknæs jobber med kunstneren Ciara Phillips.

«For meg er samarbeid en viktig del av arbeidsprosessen, og i ROM studio-perioden har jeg samarbeidet med kunstneren Ciara Phillips. Vi har fortsatt vår pågående dialog om forholdet mellom kunstner og institusjon, basert på egne erfaringer fra institusjonssamarbeid som har vært krevende. Vi diskuterer hva denne type forhold innebærer for oss, og for andre kunstnerkolleger vi har invitert til samtale. Vi reflekterer over institusjonen og kunstnerens rolle i forhold til hverandre og i samfunnet, og spør: Hvordan kan vi best snakke om dårlige erfaringer på en konstruktiv måte?»

Ciara Phillips (f. 1976 i Ottawa i Canada) har en bachelorgrad i billedkunst fra Queen’s University i Kingston og en mastergrad i billedkunst fra Glasgow School of Art (2004). I de siste årene har hun hatt separatutstillinger på bl.a. Kunsthall Stavanger (2019), V&A Dundee (2018), Benaki Museum (Athen, 2017), Western Front (Vancouver, 2016), CCA Derry-Londonderry (2016), Konsthall C (Stockholm, 2015) og Bergen Kunsthall (2014). Nyere gruppeutstillinger inkluderer den 21. Sydneybiennalen (2018), British Art Show 8 (Leeds, Edinburgh, Norwich og Southampton, 2015–17), Generation: 25 Years of Contemporary Art in Scotland (Scottish National Gallery of Modern Art, Edinburgh, 2014); Pull Everything Out, inkl. verk av Corita Kent (Spike Island, Bristol, 2012), Who Decides? (Stadtgalerie Mannheim, 2012) og Zwischenraum: Space Between (Kunstverein Hamburg, 2010). Phillips har hatt kunstneropphold på Trykkeriet (Bergen), Headlands Center for the Arts (Marin County, California), St John’s College (Oxford), og Drawing Room (London). I 2014 ble hun nominert for Turner-prisen for utstillingen Workshop (2010–) på The Showroom i London, og i 2020 mottok hun Queen Sonja Print Award.

Biografier

Anna Ulrikke Andersen er en norsk arkitekturhistoriker og filmskaper, ansatt som postdoctoral researcher ved universitetet i Oxford. Hun har en PhD i arkitektur fra The Bartlett School of Architecture, University College London, som resulterte i boka Christian Norberg-Schulz: An Architectural History through the Essay Film (Bloomsbury Publishing, 2022). Siden 2018 har hun jobbet med det tverrfaglige prosjektet «Pasientens arkitekturhistorie – en ufullstendig guide», som handler om hvordan pasienter som lever med kronisk sykdom opplever arkitektur og sted. Gjennom digital og analog film, skulptur og essays, fokuserer hun på en gruppe norske revmatikere som i en årrekke har gjennomgått behandling i varmt klima, basert på intervjuer og egne erfaringer som revmatiker. Resultatet skal bli en bok som setter fokus på hvordan kronisk syke nordmenn navigerer eget hjem, behandling, og en kropp som bærer preg av et tidvis uforutsigbart sykdomsforløp. Prosjektet, som ønsker å gi den funksjonshemmede kroppen større plass i arkitekturdebatten, er utvalgt til det Europeiske arkitekturprogrammet Future Architecture 2021, har mottatt støtte for kunstfaglig manusutvikling fra Kulturrådet, og Viken filmsenter fordypningsstipend muliggjorde et fellowship ved Harvard Film Study Center 2018/2019.

Andersens` nettside: annaulrikkeandersen.com
Instagram: @annaulrikkeandersen


Marte Eknæs’ praksis er i stor grad kontekstbasert, og hun jobber gjerne tverrfaglig og i samarbeid med andre. Hun har stilt ut på blant annet Trondheim Kunstmuseum, Kunsthall Oslo, Kunstnerforbundet (Oslo), Kunstnernes Hus (Oslo), Bonner Kunstverein, Between Bridges (London), Kölnischer Kunstverein, Kunsthall Stavanger og Efremidis, Berlin. Hun deltok i Munchmuseet i Bevegelse med Open 24 Hours (2016–18) sammen med den brasilianske kunstneren Nicolau Vergueiro, og hun produserer videoprosjekter i samarbeid med den sveitsiske filmskaperen Michael Amstad. Deres verk People Mover (2017) ble vist på vist på UKS (Oslo), Grüner Salon / Volksbühne (Berlin) og The Kitchen (New York).
I henvisning til den stadig endrende konteksten hun arbeider i, lanserte Eknæs det nettbaserte og transdisiplinære prosjektet formsofflexibility.space (FOF) i 2019. Dette blir stadig oppdatert med egne og andres bidrag. Fra og med januar 2021 er hun PhD-stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Eknæs` nettsider: marteeknaes.info , formsofflexibility.space
Samarbeidsprosjekter: m-a-n.site , afolder.studio
Instagram: @infomarte