Prosjektet er en undersøkelse av tre bygninger: Neue Nationalgalerie i Berlin, 21st Century Museum of Contemporary Art i Kanazawa og Casa del Fascio i Como. Prosjektets ene del er en tekstlig refleksjon som diskuterer skjæringspunktet mellom arkitektur, kunst og filosofi, og den andre er en visuell del hvor Funck belyser bygningene gjennom egne fotografier, malerier, tegninger, fysiske modeller m.m.

Funcks forskningsprosjekt søker en måte å inkludere en sensuell opplevelse av det arkitektoniske rommets fysiske verden. Kan struktur og materialegenskaper ha kapasitet til å stråle ut og flette seg sammen i et arkitektonisk rom? Hvordan kan denne utstrålende romlige enhet oppfattes og beskrives? Kan dette rommet forstås som et materiale, et ekstra romlig lag til den bygde strukturen?

Heller enn å foreslå konkrete svar, belyser Funck prosessuelle aspekter ved arkitekturen (og arkitekten). Teoriene Funck diskuterer representerer forskjellige posisjoner relatert til sensuelle opplevelser, basert på menneskelig oppfatning og på essensialisme. Prosjektet bygger på en prosessbasert forståelse av verden som utfordrer menneskers suverene posisjon til andre levende og ikke levende vesener.