Maamitos installasjon Mapping the Queer City har fire bestanddeler: en tredimensjonal fremstilling av steder i Oslo tilknyttet skeiv historie; syv print som viser fysisk og digital synlighet i tilknytning til skeive #-tags; bilder av ulike offentlige rom i Oslo som inviterer til refleksjon rundt hva som fysisk skaper et trygt offentlig rom; samt et lysbord som skal fungere som en utstillingsplattform for workshopresultatet 18.mars. “Mapping the Queer City” undersøker tematikken gjennom eksperimentell kartografi, basert på materiale som spenner fra historiske arkiver til sosiale medier. Skeive har alltid vært en del av det kulturelle og fysiske bybildet, men ofte uten muligheten for å dyrke egen kultur åpenlyst. Dette prosjektet undersøker både den historiske og den samtidsmessige betydningen av offentlige rom for og av skeive gjennom alternative kartografiske undersøkelser. Et spesifikt fokus legges på kartlegginger av arkitektoniske elementer og urbane kvaliteter sett gjennom skeives øyne. Prosjektets mål er å bidra til å etablere en skeiv stemme i byutviklingsdiskursen gjennom en identifisering av romlige nøkkelelementer i by- og landskapsbildet, utpekt av skeive selv.

SPEEDs installasjon Skeive strukturer står ute i ROMs bakgård. Det nye rommet tar utgangspunkt i spekulasjoner og historier om historiske møtesteder for skeive. I 1915 hadde Oslo over 70 såkalte «grønne hus» spredt rundt i hele byen - masseproduserte grønnmalte støpejernspissoarer som inngikk i et skjult nettverk av treffsteder for menn. Bygningsmodulene hadde sitt utspring i Glasgow, men ble mot slutten av 1800-tallet spredt verden over, også til norske byer. Under den puritanske viktoriatiden ble det mindre toleranse for urinering på åpen gate, og pissoarenes fremvekst var en direkte konsekvens av denne holdningsendringen. Paradoksalt nok ledet imidlertid pissoarene til at urineringen ble mye mer tilstedeværende i bybildet; urinalene ble et nytt byrom – en hybrid av det mest offentlige og det mest private. Denne romlige kvaliteten var kanskje en av årsakene til at de raskt ble benyttet som møtesteder for skeive menn. Noe som også ble tilfellet i Norge, en historie som er godt dokumentert av Skeivt arkiv, særlig gjennom aktivist og journalist Svein Skeids tekster, byvandringer og intervjuer.

De siste årene har man internasjonalt vært vitne til et økt fokus rettet mot skeive møteplasser, da spesielt historisk. Særlig fremtredende er prosjektet «Cruising Pavilion», som Charles Teyssou og Pierre-Alexandre Mateos var en del av. Det ble vist første gang under den 16. Veneziabiennalen for arkitektur i 2018, og senere i ny drakt ved Ludlow 38 i New York og ArkDes i Stockholm i 2019. I etterkant av dette har det dukket opp flere lignende prosjekter, hvor fellesnevneren er at de løfter spesifikke skeive rom. «Skeive strukturer» vil bli det første tilsvarende prosjektet i norsk sammenheng. Installasjonen er utført i samarbeid med Una Mathiesen Gjerde, og inkluderer trykk av Herman Breda Enkerud, samt tekster av Skeid, Teyssou og Mateos, i en collage med både fragmenter fra fortiden, og spekulasjoner over hvilken relevans de grønne husene har i dag og kan ha i fremtiden.

MAAMITO is a creative collective designing between Norway, Spain and USA in the fields of landscape architecture, architecture and urbanism. From Oslo, Miguel H. Quintanilla and Torfinn Truchs Erga investigate commons for a diverse and represented society. Working with different media such as physical models or digital cartography, they research potential appropriations and transformations of physical space. They reclaim interactive, multi-layered and queer re-interpretations that can be translated into design processes and developing imaginaries. Miguel was born in Spain, he has studied and worked between landscape, architecture and archaeology in Spain, Paris, Iraq and Norway. He currently holds an assistant professor position at the Oslo School of Architecture and Design. Torfinn is an architect with his degree from AHO (Oslo) and ETSAB (Barcelona). Through the collective MAAMITO and his position at Mellbye Arkitektur Interiør, he works mainly in transformation projects.

Section Plan Elevation Extrusion Diagram Architects - SPEED - is a queer architectural practice based in Oslo, founded in 2020 by Espen Robstad Heggertveit and Eirik Stokke, after receiving the DOGA Newcomer award. Stokke has a master’s degree in architecture from AHO and TU Delft, and a BA in art history from UiO. He currently holds a position as assistant professor in landscape architecture at AHO. Heggertveit has a master’s degree in architecture from AHO and Tokyo City University. He is currently responsible for the architecture program at Designinstituttet. The duo balances private architectural commissions with teaching and artistic research. In search of new approaches, their methods range from archival research to urban walks and architectural models. Their work has been exhibited several times, including at the Barcelona Biennial of Landscape Architecture, where they were jointly awarded silver medal.

ROM har mottatt støtte fra Kulturrådet til prosjektet, samt fra den norske ambassaden i Paris og Institut français - Norvège til arrangementet 29.mars.