Medlemmer av Dissident Publics-prosjektgruppen:
Exutoire (Bui Quy Son og Paul-Antoine Lucas) er en tverrdisiplinær kritisk romlig praksis med base mellom Oslo og Hanoi som ser til skjæringspunktet mellom kunst, arkitektur og aktivisme for å undersøke spørsmål om sosial, materiell og romlig rettferdighet. Exutoire har «research by design» som tilnærmingsmåte i sin praksis, med fokus på det å lage rom, objekter og sosial infrastruktur samt å skape kunnskapsplattformer som bringer fram underrepresenterte diskurser og marginaliserte stemmer. De har undervist ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det Kongelige Akademi - Arkitektur, Design og Konservering i København og TU Darmstadt. Tekstene deres er publisert av Magasin for Bygningskunst og Kultur og Canadian Centre for Architecture. I perioden 2022–2023 er de gjestekuratorer på ROM for kunst og arkitektur.
NOGOODS (Danja Burchard and Maike Statz) er et flyttbart rom for sleipe ideer som sklir ut av hendene, feil som gjentas, strukturer i ferd med å kollapse, flytende narrativer og kryssdisiplinære stemninger. NOGOODS jobber i skjæringspunktet mellom performance, kunst og arkitektur og er et rom for diskursiv praksis, kunstnerisk produksjon, ikke-lineær research og samarbeid. Med et særlig fokus på kunstnerisk diskurs og samtidsdiskurs såvel som kollektive tankeprosesser, er NOGOODS vertskap for workshoper, forelesninger og kunstneriske presentasjoner. Det holder for øyeblikket til i Kong Oscars gate 45, 5017 Bergen.
Léa Brami er en fransk kunstner, arkitekt og skribent basert i Brussel. De er medskaper av prosjektet «Interférences», en podcast som ble startet for å gi stemme til de som tenker arkitektur annerledes. Deres praksis er politisk engasjert og tverrfaglig. Den omdreies rundt temaer som kunnskapsdeling, selvkonstruksjon og ekstern minnestøtte. Ved å bruke performance, tekstil, silketrykk og innstallasjon uforsker praksisen deres også kollektivt minne, minoretsfortellinger, spekulativ fortid, og det som driver oss til å begjære og som setter oss i bevegelse.
Mahé Cordier-Jouanne er en fransk arkitekt og tatovør. Hans arbeid fokuserer på forbindelser mellom arkitektur og kjønnsstudier, og bruker ulike verktøy og medier for å utforske hvordan kropper navigerer ulike virkeligheter og rom. Han medgrunnla IHCRA-foreningen, dedikert til å utvikle mer likhet og mangfold i stedsutviklingsprosesser.
Lexie Owen er en interdisiplinær kunstner hvis praksis utforsker kollektive anelser, støttestrukturer og omsorgsnettverk. Ved å bruke kunstneriske, kuratoriske og tekstbaserte metoder søker prosjektene hennes å skape rom for intimitet på uventede måter, undersøke de materielle betingelsene som omgir kollektive handlinger, og finne ukonvensjonelle uttrykk for agens innenfor de gestene og sosiale formene som utgjør det hverdagslige liv. Owen har en MFA (2021 – Kunst og offentlige rom) fra Kunsthøgskolen i Oslo, og en BFA fra Emily Carr University of Art + Design (2014 – Critical + Cultural Practice).
Liene Pavlovska er kunstner og scenograf. Hennes arbeider tar utgangspunkt i sosioøkonomiske modeller, deres avledede kollektive begjær, og hvordan de avgjør (eller kan gjenforestille(?)) habitatet til mennesker –og andre eksistensformer. Liene har en MA-grad i scenografi (Art Academy of Latvia) og i interiørarkitektur (Sandberg Institute, Studio for Immediate Spaces). Hun har hatt residensopphold ved Helsinki International Artist Programme og Nida Art Colony Residency Programme.
Jan Trinh er en norsk arkitekt som ble uteksaminert fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) våren 2022. Deres arbeid består av forskning på urbanisme – spesifikt skeiv urbanisme – og arkitektonisk form gjennom (med henblikk på) konstruksjon, teknologi, tektonikk og kunst. Slik har de bredt dekket et vidt spekter innenfor arkitekturfeltet, fra sjefsplanlegging og gjennomførbarhet til bygningsdesign og detaljering.
