Historie

ROM for kunst og arkitektur er en stiftelse fra 2005, men har røtter tilbake til 1987. Vi har i de snart førti årene jobbet med en bredde av prosjekter og arrangementer. Helt siden starten har vi bygget nye flerfaglige nettverk og relasjoner mellom norske og internasjonale kunstnere, arkitekter, skribenter, forskere og institusjoner med vekt på utstillinger, filmvisninger, debatter, workshops, foredrag og tekstpublisering.

Galleri ROM ble grunnlagt i 1987 av arkitektene Øyvind Mo, Lars Erik Nordland, Martin Roubik, Evelyne Anderson, Kjetil Trædal Thorsen, landskapsarkitekt Alf Haukeland, og fotograf Jiri Havran. Deres visjon var å etablere et galleri som utfordret og utvidet de tradisjonelle grensene for arkitektur i Norge. Galleriet ble drevet som en selveiende stiftelse, og økonomien var i stor grad støttet av en venneforening bestående av lokale arkitektfirmaer, samt gjennom samarbeid med ambassader og Oslo arkitektforening.

Fra starten hadde Galleri ROM som mål å presentere arbeider og ideer som brøt med det etablerte i arkitekturen og å utforske forholdet mellom arkitektur og andre kunstformer. Et viktig mål var å introdusere den arkitektoniske avantgarden til den «norske jevnheten» og utfordre de rådende kriteriene for arkitektonisk estetikk. Galleriet, som de første årene var lokalisert i en trevilla i Professor Dahls gate, disponerte 150 kvadratmeter utstillingsareal fordelt på fire rom i to etasjer. Åpningsutstillingen 4. mars 1987 presenterte tegninger og modeller av arkitektene Peter Cook og Christine Hawley, samt deres studenter ved Städelschule i Frankfurt am Main.

I de første årene hadde galleriet en rekke betydningsfulle utstillinger, inkludert arbeider av Daniel Libeskind, Peter Eisenman, Itsuo Hasegawa, Diller/Scofidio, og John Hejduk. Galleriet satte også fokus på unge norske arkitekter gjennom utstillinger som «Pelikan» i 1988. På denne tiden var det norske arkitekturfeltet i endring, preget av en opphetet økonomi og et generasjonsskifte som muliggjorde oppstarten av mange små arkitektkontorer. Galleri ROM spilte en viktig rolle som en plattform for denne nye generasjonen arkitekter, og flere av initiativtakerne til galleriet var også grunnleggerne av det velkjente arkitektkontoret Snøhetta, som ble etablert samme år som galleriet.

Institutt for romkunst ble opprettet i 1989 som en frittstående stiftelse av Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO), Statens håndverks- og kunstskole, Kunstakademiet (SHKS), Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske billedkunstnere (NBK) og Norske kunsthåndverkere (NK). Flere ildsjeler og nøkkelpersoner fra de ulike institusjonene var sentrale, som Odd Østbye, Geir Stormoen, Per Kleiva og Irma Salo Jæger. Mette l’Orange ble tidlig involvert, og ledet instituttet i flere år. Instituttet ble opprinnelig etablert som en treårig prøvedrift, finansiert av Norsk kulturråd, og de arrangerte en rekke ulike kurs, workshops og foredrag.

Stiftelsen hadde som formål på tverrfaglig grunnlag å drive prosjektarbeid, undervisning og forskning omkring begrepet “romkunst”, inkludert fargebruk, miljø- og utsmykkingsproblematikk. De første årene disponerte de et kjellerlokale i Fredensborgveien 11, men instituttet flyttet senere til lokaler i St. Olavs plass 2. Etter prøveperioden ble stiftelsen finansiert av utdanningsinstitusjonene og Kulturdepartementet. Institutt for Romkunst drev egeninitierte forskningsprosjekter og samarbeidet tett med både Galleri ROM og andre kulturinstitusjoner som Norsk Form (senere DOGA).

Galleri ROM ble nedlagt i 1989, men gjenoppstod i november 1991, med nye initiativtakere og i nye lokaler på St. Olavs plass 2, sammen med blant andre Institutt for Romkunst. Den nye fasen for galleriet innebar en større vektlegging på norske arkitekter, og samarbeider med AHO og Bergen arkitektskole, som jevnlig hadde avgangsutstillinger på galleriet. Galleriet var vertskap for en rekke viktige utstillinger, og sentrale arkitekter som Jan Olav Jensen, Steven Holl, Lebbeus Woods og Helen & Hard stilte tidlig ut sine arbeider der.

Med base i samme lokaler som Institutt for Romkunst lå forholdene til rette for flere samarbeidsprosjekter. Utstillingen «Farver i Oslo», som åpnet i februar 1992, var det første samarbeidsprosjektet mellom de to institusjonene, hvor Galleri ROM fungerte som visningsrom for prosjektet som var initiert av Institutt for romkunst. I tillegg bidro begge institusjoner til viktige debatter på 1990-tallet om estetisk kvalitet i offentlige miljøer, og deres arbeid påvirket både handlingsprogrammer og stortingsmeldinger fra Kulturdepartementet.

I 1999 ble det foreslått å slå sammen Utsmykkingsfondet, Norsk Form, RAM Galleri, Institutt for Romkunst og Galleri ROM. Etter flere innspill ble det etter hvert bestemt å slå sammen Institutt for Romkunst og Galleri ROM, en prosess som pågikk fra 2004 til 2005, da ROM for kunst og arkitektur åpnet i Maridalsveien 3, med Henrik der Minassian som leder.